Amphibious Trilogies

Intervju om Amphibiousness med Skillz in the hillz

Amphibiousness Work Space, Scene 3, KHiO
11. mars 2019
Brynjar Åbel Bandlien med Alex Hansen og Heine Alexander Pessoa, Skillz break dancers fra Groruddalen, Oslo

. . . . . . . . . .


Brynjar Åbel Bandlien: Så, hvis vi begynner med å si navnene våre. Altså, jeg heter Brynjar.

Alex Hansen: Jeg heter Alexandros Maurenzius Molopoulos Hansen, AKA Alex Hansen.

Heine B Funk: Heine Alexander Pessoa, AKA Heine B Funk.

Alex: Hei.

Heine: Hei.

BÅB: Litt som en podcast. Hvis dette blir bra nok, kan vi kanskje caste det som en pod.

Alex: Haha. Caste den, ja!

Heine: Kanskje vi skulle begynne med det?

BÅB: Jeg synes det er et veldig fint rom (telefonen til Heine går av; rappelåt som ringetone)
Bare ta den altså.. vi har tid til det.

Alex: Ja, få litt musikk og lydeffekter inn i denna podcasten her.

Heine: Nei, det er et nummer som jeg ikke kjenner til, ass.

BÅB: Da er det sikkert telefonsalg.

Alex: Ja, de selger sikkert mobiltelefonabonnent. La meg snakke med dem… (tar telefonen til Heine) Å, de la på akkurat i det jeg skulle ta den.. Ok, da er vi her da, et minutt inne i podcasten vår.

Heine: Vi kan kutte det ned etterpå.

BÅB: Nei, alt skal transkriberes. Hehe. Nei, men, nå er vi på KHiO, på scene 3, det er vår aller første dag på Amphibiousness,

Alex: Det er 11. mars 2019.. popopopop.

BÅB: Klokka er 20:30 om kvelden, og vi har jobba litt.. Har vært ganske fint. Og så tenkte jeg at vi skulle benytte anledninga, siden dere har kommet inn, og vi er her, og det er første dag og sånn, til å snakke om Amphibiousness, eller det her prosjektet til Amanda, som vi prøver å finne ut av, mens vi er her. Em, og da kan jo jeg begynne med å si min oppfattelse av det, da. Det er ikke noe Amanda har kommet med, det er noe jeg har tenkt altså.. Eller hun har kommet med det her begrepet Amphibiousness, men jeg har tenkt: hva betyr det? Og så tenkte jeg på at amfibier, det er skapninger som kan liksom overleve i minst to ulike environment, eller hva nå det heter på norsk.. Hva er en bra oversettelse for environments?

Alex: Jeg har det på tunga, skjønner du.. Jeg skjønner hva du mener, men det skal ikke være så vanskelig, men når du får sånne random ord bare sånn..

BÅB: Et slags miljø?

Alex: Omgivelser. Environment er en slags omgivelse.

BÅB: Ja. Ulike omgivelser.

Heine: Det er bare det at vi bruker daglig så mye engelske ord også i norsken vår.

BÅB: Ja, hvilke andre engelske ord ville det være å bruke? Context. Nei, det er enda mer sært.

Heine: Vi går med environment, da.

BÅB: Ja, da kan vi bare si environments. Så, da tenkte jeg bare å invitere dere til å samtale om det, så om dere kanskje kunne si litt om deres forhold til det, fordi det tror jeg kunne vært relevant for prosjektet til Amanda.

Alex: Hvem skal starte? Heine?

Heine: Vil du vi skal snakke om prosjektet?

BÅB: Ja, eller liksom deres forståelse eller oppfatning av noe sånt, da. Hva det kunne bety? Og hvordan man kunne jobba med det, hvis dere har noen ideer, for det er jo liksom.. en ting er jo det å tenke rundt det, en annen er å kunne gjort noe med det. Men man må kanskje tenke rundt det litt…?

Heine: Det jeg tenker er at jeg kjenner til kunsten vi gjør som breakere, men jeg kjenner ikke så mye til andre typer kunst som vi skal sette sammen.

BÅB: Nemlig. Kunsten til Amanda kjenner du ikke så godt til enda. Nei, den er jo under utvikling, for å si det sånn. Men det her med å skjønne seg på begrep som amphibiousness, det er liksom en slags del av det. Jeg har jo tenkt e del om det her for meg selv, for eksempel, da. Jeg kan vi her; jeg ble intervjua i forrige år, før jul. I dette bladet her (viser frem Kunstforum) av hu her (Maria Veie) jeg kjenner a litt, fra før.

Alex: Det ser ut som en skolebok. Ikke et blad.

BÅB: Ja, kunstforum, heter det. Det er et kunstblad. Der ble jeg intervjua om det å bo i Berlin. Jeg har bodd en del i Berlin. Det var først da at jeg skjønte at jeg kanskje har noe å fare med, i sammenheng med dette begrepet amphibousness, fordi jeg bodde en del i Berlin, jeg kan vise dere, det er denne artikkelen her (viser dem siden med intervjuet) Fra totusen og… Jeg flytta dit i 2001 først. Og så, ja, så ble bestefaren min dårlig og sånn, så jeg flytta tilbake til Norge igjen, men så flytta jeg tilbake til Berlin igjen i 2009, og siden da så har jeg vært der sånn ganske jevnlig i de siste 10 åra. Og da har jeg på en måte hatt en fot i Berlin, og så har jeg hatt en fot her. Og da.. så da føler jeg at jeg liksom klarer å overleve da, i flere sånne typer bobler, ulike environments, ja, også lurte jeg på om kanskje dere også har noen slike erfaringer?

Alex: Ja, jeg har jo det. Man må jo tilpasse seg uansett hvilken situasjon man er i, som jeg tenker. Jeg kan jo dra frem mitt ståsted; jeg er jo oppvokst på østkanten av Oslo, og på østkanten av Oslo så har vi jo ikke det beste miljøet, ikke sant. Så man er vant til å vokse opp blant, være en av, i gåsetegn, de «tøffe» gutta. Og så er man oppvokst med å være på skolen, så der kan du ikke være det. Og så er det på jobben å, ikke sant, hvor jeg går rundt med masse rike folk, så da må jeg være en annen. Og jeg har jo en sønn, så når jeg går rundt med sønnen min, så må jeg være en annen. Alt sånt kommer naturlige rett og slett på grunn av omstendighetene og omgivelsene som du er i. Så det er det jeg tanker at vi kan bringe til dette prosjektet her liksom. At vi ikke er sånn som de fra Kunsthøgskolen. Vi er ikke de som, hvis du ser oss på gata, så tenker du ikke; å de er noen typiske kunstnere, men vi er jo artister vi også, vi har jo drevet med det her lenge, så det blir jo litt sånn best of both worlds, da. Når vi får sett litt av de elementene som det her kan bringe, og vi kan bringe våre elementer, så blir det som… jeg vet ikke, blir det blanding. Godt og blanda!

BÅB: Godt og blanda. Men det du sa med å være liksom tøff, eller at du er i et miljø som krever av deg at du er tøff, er det det som du føler er din egentlige identitet, og så må du være andre ting andre steder for å passe inn? Eller er det én side av deg, og så er dette en side av deg og så er breakdance en annen side av deg..

Alex: (blåser ut litt luft) Det var vel ikke sånn jeg var i starten. Jeg starta jo som en søt liten gutt, ikke sant. Men jeg hadde jo ADHD og hele pakka, så var jo hele tiden var jo energi-nivået på toppen. Problemet er vel heller det at i sånne miljøer så må du bare være tøff. Så det er ikke noe du er eller ikke er, det er bare noe du blir …Eventuelt… Det er ikke er tøff, altså det er ikke sånn at du går rundt for å finne på tull eller noe, det er bare at du ikke lar deg selv plukke på nesa, fordi da blir du veldig fort et offer, da. Som veldig mange der oppe, de sliter med sine egne ting, helt fra barndommen av. Veldig mange er jo oppvokst uten far for eksempel, ikke sant, og sånn som det. Det går sikkert rundt og tenker på det og har sine indre demoner, og lar det gå ut over alle andre, ikke sant. Så hvis man lett er et offer som kan bli plukket på da, så blir men fort det, ikke sant.

BÅB: Så man må ha litt tykk hud. Man må tåle litt.

Alex: Har man et godt hjerte, så må man bli litt tøff for å beskytte det gode hjertet. Det er sånn jeg liker å si det.

Heine: Det er sånn at noen vil si at man prøver bare også skjule sitt egentlige jeg, ved å være tøff, for ellers blir man veldig fort et offer.

BÅB: Ja, for hvis det synes, eller det går an å se at en kan tas for noe..

Heine: Men dert er sånn det er å leve hvis du bor på østkanten. Selv oss med utenlandske bakgrunn også.

BÅB: Ja, for begge dere har også foreldre, eller en far eller en mor, fra et annet land også.

Alex: Ja, er fra Hellas. Og han er fra Chile. Så vi kom begge med containeren.

Heine: Hehe.

Alex: Smugla oss gjennom. Han tok et tysk fornavn, og jeg tok et norsk etternavn; Hansen.

Heine: Haha ja.

BÅB: Ja, for det er sånne ting som jeg tenker; hva er det å vokse opp med to ulike bakgrunner; allerede der, hjemme liksom, er det to environments, da. Da blir det jo.. (til Heine) Du snakker flytende spansk, ikke sant?

Alex: Han snakker spansk bedre enn han snakker norsk.

Heine: Hehe… Ja, jeg snakker spansk.

BÅB: Snakker du gresk, Alex?

Alex: Nei.

Heine: Jeg vokste opp i et miljø hvor jeg hengte ikke så mye med norske. Jeg hang mest med andre innvandrere og latinere fra mange forskjellige land. Og da må man være litt tøff, også i det miljøet.

BÅB: Det er også litt tøft, det miljøet?

Heine: Ja, så du må være tøff, eller så ser de deg for en svekling og ditcher deg, ikke sant.

BÅB: Hah! Jeg hadde ikke overlevd en dag, skjønner jeg.

Alex: Jo da. Man blir vant til det. Det er som de sier, at blir du satt midt i smørøyet, så må du bare.

BÅB: Ja, da må du svømme.

Heine: Men når du er på den alderen, på den ungdomsalderen, så havner du mye i trøbbel og bråk og sånn der.

Alex: Men det er sånn med kids, vet du. De har problemer med seg selv, og de tør ikke face de problemene, så de går rundt til noen andre.. Og som alle voksne sier, ikke gjør noe tilbake.. Det er tull! Siden.. Hvis jeg stjeler en tusenlapp fra deg og du gjør ikke noe imot meg, da kan jeg like så godt stjele en til og en til og en til, ikke sant? Det er sånn kidsa tenker. Hvis de plager deg, og du ikke gjør noe tilbake, da ser de på deg som et veldig lett offer. Det fikk jo ikke noen konsekvenser for meg, ikke sant, og det får meg til å føle meg bedre, ikke sant, fordi jeg har det dårlig med meg selv, jeg tråkker ned en annen. Så mange av kidsa, jeg tror a mange av kidsa har opplevd det sånn, eh så det var mye tull i oppveksten. Men det er det jo over alt. Så sånn generelt. Men det er det jeg synes er litt morsomt med det prosjektet her da. Da får man testa seg ut flere steder.

BÅB: Ja, hvordan kan man jobbe med dette her? Jeg tenker at det ikke trenger å være negativt. Jeg tenker jo at det å ha flere bakgrunner, og det å være i stand til, ikke bare å overleve, men faktisk trives i flere environments, da. Da står man jo sterkere enn de som kun kan forholde seg til en greie, eller en kultur, eller ett miljø. Fordi da, hvis man ikke har det.. ja, så fort man er ute av.. eller om man da, på et eller annet tidspunkt, skulle falle utenfor det miljøet, så er man jo helt.. eller veldig sårbar. Så det å ha den evnen til å omstille seg, det tenker jo jeg er en kjempe styrke.

Alex: Ja, det er det jo. De sier jo det, det er ikke den sterkeste som overlever, men den som tilpasser seg best.

BÅB: Men da er jo det å tilpasse seg en styrke, så da må man jo..

Alex: På den måten er jeg veldig glad for jeg har vokst opp der jeg er oppvokst, siden det har gjort meg til en menneskekjenner. Jeg har blitt veldig god i psykologi på grunn av det. Du lærer deg å kjenne mennesker. Hvem du skal stole på. Hvem du ikke skal stole på. Lære å tenke lenger frem i tid, med tanke på om folk har rent mel i posen, eller ikke, ikke sant. Så, det er positivt. Jeg ser ikke på det som negativt. Jeg ser kun på det som positivt. Så det er bare det at det har vært mye kaos i oppveksten, men herregud, det har ikke tatt livet av meg, det har bare gjort meg sterkere, ikke sant.

Heine: Ja, det blir jo det samma for meg også. Jeg tenker at… Jeg vokste jo opp og hengte med dårlige venne og i dårlige miljø og sånt, og hvis det ikke hadde vært for det der, og at jeg ikke hadde blitt tatt av politiet og sendt til sånn der kontakter, så hadde jeg ikke blitt kjent med breaking. Fordi at gjennom der så var det en kar som breaka, og som tok meg med til en battle, og sånn etter det så…

Alex: …så var du frelst! Et stort lys ned fra himmelen. Aaaaaaaah!

Heine: Ja, jeg hadde lyst til å gjøre det der. Ja, man kan si det egentlig, fordi etter det der, så forlot jeg det dårlige miljøet. Jeg ble mer rolig inni meg.

BÅB: Hvor lenge har dere hengt nå liksom, dere to sammen? Eller hvor lenge har dere holdt på med breaking?

Heine: Jeg tror vi har holdt på i seks, nei, snart seks år.

Alex: Jeg har holdt på nå i, når var det jeg begynte da, var det i 2006?

BÅB: Da er det 13 år.

Alex: Jeg har holdt på en stund. Men jeg har detti frem og tilbake på det. Problemet mitt er det at jeg hadde to forskjellige vennegjenger. Jeg hadde en vennegjeng so drev å dansa, og så hadde jeg en vennegjeng som drev å fant på alt mulig annet rart. Og den vennegjengen min som fant på alt mulig annet rart, det var de som var mine gode venner. For de danserne var ikke gode venner. Det var mye konkurranse seg i mellom. Selv om vi var et crew og sånn som det, så jeg at det… så selv om vi bare var fire stykker i crewet, så hvis jeg bare hang med bare han ene, så baksnakka de andre meg, at jeg er bedre enn han og ditten datten. Så det jeg la merke til var at de var bare venner fordi de omgås og drev med det samme, mens de kompisene som jeg har hatt, det er de jeg har vokst opp med, som jeg har funnet på alt mulig rart med, ikke sant, så de kjenner hverandre fra way back, og backer hverandre opp og alt. Så jeg la merke til at det ble så mange sånne falskheter rundt det her med dansinga, og folk hadde lyst til å bli så kjente og å være i rampelyset hele tiden, og det er ikke derfor jeg danser. Altså hvis jeg hadde dansa for å være i rampelyset, så hadde jeg vært i rampelyset mye mer enn det jeg er. Jeg daner fordi, som Heine sier; det holder meg i nakken. Det holder meg frisk og rask.. Kontra alle skadene, da. Haha. Men sånn generelt. Jeg holder meg i god form, og det holder meg i nakken. Det gjør at jeg ikke får tid til å sitte og ikke finne på noe.

BÅB: Jeg husker det vi snakka om da vi traff hverandre første gangen på Teddys Soft bar der, at du sa at liksom det var mange ting i livet ditt som ikke var så bra liksom, men at når du dansa så forsvant alle de problemene. At det var som en slags terapi, liksom.

Alex: Ja, det er en slags terapi.

BÅB: At det er en terapi. At da tenker du ikke på alle de tingene som du må eller du bør eller skal gjøre og sånn.

Alex: Ja, det er beste terapien.

Heine: Ja, som mentoren min har sagt at breaking er liksom min gruppeterapi. Ja, for du kommer inn, og danser, og sier: Hei hvordan går det? Og på vår måte. Og når vi danser. Og så sier den andre, når han danser, så ser man det.

Alex: Jeg det er den beste terapien. Ja, egentlig alt er jo terapi, som liksom setter du deg ned og kjører bilen din, så glemmer du jo det du sitter og tenker på, fordi nå kjører jeg bil, ikke sant. Og det er akkurat det samme med dansinga, hvis jeg står på dansegulvet, så tenker jeg ikke på: Åh, i morgen har jeg jobb. I går skjedde det.. Jeg tenker bare på: Nå er jeg her på gulvet, når skjedde det, eller nå følger jeg musikken. Eller ikke tenker i det hele tatt, men bare beveger seg, ikke sant.

Heine: Det er jo også sånn at, ja, vi holder alltid mye tilbake inni oss, og jeg synes vel at det letteste er bare å trene, liksom enten det er boksing, breaking, innafor noe som at du svetter, for da er det lettere enn å snakke det ut, da.

BÅB: Men kan jeg bare forstå det slik da, at du har liksom livet hjemme med venner og familie og sånn, og så har du jobben hvor du må forholde deg til alle disse andre reglene og sånn, men er dansen da, eller breakinga, er det et sånt sted mellom, da? Eller hvor vil dere plassere den bolken med breaking?

Alex: Breakinga? Sånn som jeg ser på det: Breaking er min Kung Fu. Det er min way of life. Det er sånn jeg ser på ting. Det har lært meg så mye om meg selv. Jeg har vært så mange steder rundt omkring på grunn av breakinga, jeg har blitt kjent med så mange folk, rett og slett folk som er liksom, innenfor vårt miljø, de er legendariske, men hvis de går rundt på gata, så er det ingen som vet hvem de er, men ikke sant.

Heine: Utenom innenfor breaking eller hiphop-miljøet.

Alex: Så det er ganske kult sånn sett, og dette er folk som har starta det som vi kaller hiphop eller breakingmiljøet, multimillionær, multimilliard-industri, ikke sant. Så du kan si at.. og folk vet ikke hvem det er som starta det her, og manga av dem har jo jeg møtt. Så jeg synes det er jævlig kult, og jeg har henta mye kunnskap ut av det her, har lært mye om meg selv, har blitt kjent med mange venner, jeg lurer på.. mange av de livssituasjonene jeg har vært i har jeg vært i på grunn av dansinga, så jeg lurer på hvor jeg hadde vært hvis ikke jeg hadde dansa. Mange av de folkene jeg har kjent, mange av jentene jeg har dæita og sånn har kommet gjennom dansing, så hadde jeg ikke dansa så hadde jeg ikke blitt kjent med noen av dem, hadde jeg ikke vært på noen av de stedene, ikke sant, hadde jeg ikke truffet noen av de jentene. Så det har liksom forma meg på den måten ved å bring ting til meg. Så, jeg er jo ikke den som danser mest aktivt heller, det har jeg heller aldri vært. Jeg danser fordi jeg liker det. Kunne kanskje vært den som trente mer og alt mulig sånt noe, men det er så mye annet som kommer opp i forveien og sånt noe også. Nå har jeg barn. Jeg har familie. Jeg har jobb og alt mulig sånt noe. Så..

BÅB: Ja.

Alex: Men jeg legger merke til det hvis ikke jeg har dansa på en stund. Jeg blir gretten. Jeg blir deprimert og alt mulig sammen sånt noe. Jeg føler det dårlig med meg selv.

Heine: Jeg også merker at jeg blir deppa hvis ikke jeg danser.

Alex: Jeg husker at jeg slutta en gang, og så var jeg borte i tre år, og så da når jeg kom tilbake, de som var på nivået mitt da, de var blitt så råe, og jeg ser på dem og bare faen ta deg! Hælvete! Så det var litt kult å se.

BÅB: Ja. Jeg vet ikke. Jeg kommer ikke på noe mer å spørre om akkurat nå.

Alex: Bare snakke fritt da.

BÅB: ja, ja. Det kan vi nå gjøre uansett.

Alex: Nei, hei hei folkens, Brynjar la et manus ned foran oss som vi måtte lese fra..

BÅB: Haha… Nei, Alex. Det var feil sted i manus. Nå er vi her på det her punktet! Haha…
Skal vi se, nonlinear log book. Take it away! Neida. Nå har vi snakka i akkurat 19 minutter. Kanskje vi kan ta en pause?

SLUTT!

Navigation:

Click & Drag: Rotate the view.
Right Click & Drag: Pan the view.